Sokoke - en fascinerende skjønnhet

Tekst og Bilder: Anita H. Engebakken, Kimburu – Bengal & Sokoke

Arabuko Sokoke er en skog ved kysten av Kenya i Øst-Afrika. Fra dette spesielle naturområdet kommer også en rasekatt - sokoke katten. Den er like spesiell og vakker som området den kommer fra. De fleste som har opplevd en sokoke vil hurtig finne ut at det er noe unikt ved denne Afrikanske skjønnheten.

Opprinnelsen

Arabuko Sokoke skogen er det siste store område med den opprinnelige kystskogen i Kenya som dekker et område på 410 km2, hvorav 6 km2 er naturreservat.  Her finnes det 6 arter med fugler og 3 arter med pattedyr som er (nær) endemiske, de finnes ikke noe annet sted i verden.

Sokoke er en TAMKATT fra Kenya, selv om man hører snakk om ville Sokoker i Kenya, er ikke disse kattene mer ville enn den usosialiserte stallkatten til naboen, antagelig er de mindre ville. Dette er snakk om en tamkatt, og ikke en riktig villkatt eller en krysning (hybrid) mellom en villkatt og en tamkatt. Noen amerikanske Sokoke eiere spekulerer i om Sokoke kan være en underart av Felis lybica, alle tamkatters stamform, og i dag kalt Afrikansk villkatt. Dette er veldig usannsynlig.

Den korrekte opprinnelsen til sokoke katten er fremdeles et mysterium, og vil nok alltid være det. Rasen er helt klart en tamkatt fra Kenya som har levd uten at noen mennesker har eid de i en lang stund. Hvor lenge er uvisst. Mysteriet ligger i at de er klassisk tabby mønstret, eller African tabby som vi kaller det i sokoke kretser. Dette mønsteret tror man oppstod i Europa, så hvordan har disse kattene kommet seg til Kenya? De har antagelig fått siameser blod inn en gang også. Dette er den eneste forklaringen på snøsokokene. At et siameser gen skal oppstå to ganger er det svært liten sjanse for. Så og si er det ikke mulig.

Mitt syn etter å ha lest all info jeg har kommet over om både området Sokoke kommer fra og om rasen selv (og mitt syn som zoolog) er at Sokoke er en Kenyansk tamkatt med noen gener fra Britiske kjælekatter (som ble tatt med til Kenya under kolonitiden), disse gav antagelig Sokoke kattene deres vakre tabby mønster. I tillegg har de med stor sikkerhet blitt krysset ut med en siameser eller siameser blanding på et tidspunkt, som resultat har det blitt født noen få ”snøsokoker” (siamesermasket Sokoke). Disse kan spores tilbake til 3 av de opprinnelige Sokokene. Jeg tror Sokoke har et nært slektskap til kattene på øya Lamu Sokoke katter ligner typemessig veldig mye på de kattene man finner på denne øya, en øy som ikke ligger så alt for langt fra Arabuko Sokoke området. MEN kattene her har IKKE tabby mønster, men finnes i umønstret, tigret og spottet. I fargene sort, blå, rød og creme med eller uten hvitt. Ikke alle Lamu katter ligner Sokoker,  men en god del gjør det. I følge Jack Couffer, forfatteren av boken ”the Cats of Lamu”, har Lamu kattene en helt unik type (som Sokoken også har) og han tror de har kommet til Lamu med Egyptiske skip under Egypts historiske storhetstid. Han nevner også at de eneste andre kattene han har sett med den samme typen er Sokoke kattene.

I tillegg til deres slektskap med kattene fra Lamu tror jeg det er sansynlig at de har fått inn blod fra det fjerne Østen (Thailand, Myanmar, India etc) hvor mange av våre mer kjente rasekatter har sitt opphav (Siameser, Burmeser, Korat, og flere andre). Denne delen av Øst Afrika var sterkt deltagende i swahilikulturen som er en kultur der arabiske kjøpmenn kom med krydder fra Østen til øst Afrika, og kanskje katter også?

Siden kattene befinner seg i skognære områder vil et tabby mønster være en utmerket kamuflasje, og derfor bli naturlig selektert for. Noe som helt sikkert også er årsaken til at Sokoke kattunger har lange går kamuflasjehår (fuzzies), og at de har lyse mager – akkurat som de ville kattedyrene har dette.

Til sammen ga dette til slutt Sokoke som en renraset og rent avlende katt – uten menneskelig hjelp.

Giriama stammen kaller sokokene for Khadzonzo. Først ble vi fortalt via Jeni Slaters at dette betyr ”ser ut som barken på et tre” og ble utelukkende brukt om Sokoke katter. Og at de i eldre tider spiste Sokoker når det var lite mat og at kjøttet deres smakte søtt. Jeannie Knocker har derimot et annet svar. Hun sier at Khadzonzo riktigknok blir brukt om Sokoke katter, men også om genetter. Det er genetter de har spist, og dette gjør de fremdeles. De skiller ikke verbalt mellom disse to dyrene, men blander de allikevel ikke sammen. Hun mener Khadzonzo kommer av ordet ”khadzo” som betyr ”pen/vakker” og ordet for ”kom” slik at betydingen heller blir ”kom du vakre” noe som er fult forståelig at de også bruker om en genet, som er et vakkert dyr.

Sokokens vei fra å være en halvvill katt i Kenya til å være en godkjent rasekatt gikk ganske raskt, men det lå mye målrettet arbeid bak godkjennelsen. Det var Jeni Slater som tok til seg de første sokokene i 1978 da hun fant to kattunger på kokos plantasjen sin i Kenya. Hun hadde aldri sett en slik katt før og synes de var meget spesielle. I 1984 tok Gloria Møldrup, en god venn av Jeni, med seg to katter, Jeni og Mzuri, til Danmark. Disse kattene hadde sitt første kull i 1985. Flere katter ble importert i 1991. Og en til Italia i 1990. Dette var den tidlige starten på sokoke rasen. Rasen ble godkjent på en ”godkjennesles utstilling” i Vissenbjerg, Danmark 6. september 1992 og var som resultat av dette en godkjent rasekatt i FIFe fra 1. januar1994

Oppdrettere av sokoker hadde lenge trodd at det ikke ville være mulig å skaffe flere katter fra Kenya etter de siste importene derfra i 1991. Det var gjort forsøkt å finne noen i  årevis via kontakter i Kenya. Så en dag i 2001 ble situasjonen en helt annen. Siden vi fikk kontakt med Jeannie Knocker hadde tatt til seg flere eierløse sokoker og startet avl på disse i 2000/2001. Hennes katter har bidratt stort til å øke Sokoke rasens genbase., og selv om Jeannie nå i 2007 selv har sluttet med katteavl da hun er en gammel dame, er det håp om at noen flere katter kan finne veien fra Kenya til Europa/USA seinere hvis behovet for nytt blod melder seg på nytt, siden det nå har blitt oppmerksomhet rundt kattene også i Kenya, og flere mennesker har disse som sine kjælekatter og noen avler også på de.

De nye kattene som kom fra Kenya fra 2002-2005 var mange, og representerer en langt bredere genbase enn de 6 rasen opprinnelige ble grunnlagt på, så vi har blod å jobbe med i åresvis. Til Europa kom det 2 hanner og 2 hunner, til USA har det kommet 3 hanner og 4 hunner (hvorav 1 av hannene og 1 av hunnene vil ankomme Europa i løpet av 2007). De 5 kattene som så langt er i Europa har alle blitt novisegodkjent i FIFe, og alle Kenya importene har allerede hatt en positiv effekt på våre (gammel linje) Sokoker.

[En novisegodkjenning innbærer at en katt uten stamtavle blir godkjent som rasekatt i en spesiell rase og får deretter en stamtavle og et registrerings nummer hvis 2 internasjonale kattedommere mener katten oppfyller standarden til målrasen godt nok. Det er et krav om at katter opp til novise godkjenning som sokoke kan vise ved dokumentasjon at de kommer fra Sokoke området i Kenya, Afrika]

Sokokens personlighet

Sokoke er en veldig aktiv katt. Den har beholdt alle sine instinkter fra naturen og dette gjør em sokoke til en veldig spesiell katt. De er antagelig de minst aggressive kattene som rase jeg noen sinne har møtt. Flukt er denne kattens forsvar.De løper så langt dette er mulig. Blir de presset helt opp i et hjørne og ikke ser noen annen utvei vil de selvsagt bruke klør og tenner, men ikke før det er absolutt nødvendig. Dette uaggressive trekket virker til å være et rasepreg.

Sokoker er katter som ofte blir voksne. Som kjønnsmodne individer er de fleste ikke spesielt interessert i å leke med leker lengre, men får i stedet en verdighet jeg sjelden ser hos tamkatter. De er derimot fremdeles svært aktive og beveger seg mye. En god ”jakt” etter hverandre rundt i huset eller løpegården blir de aldri for gamle til. En voksen sokoke hunn er en skikkelig ”dame”, og kan i noen tilfeller være ganske kresen. En voksen Sokoke vet alltid hva den vil, og ikke vil.  De er svært selvstendige katter, og derfor også vanskelig å overbevise om at det de ikke vil er en god idé

Sokoke er en katt som gjerne følger deg rundt i hele huset. De vil gjerne være med sin eier over alt, og parkerer gjerne på fanget under kveldskosen (og TV-tittingen?).  Dette er derimot ikke en katt man vanligvis kan løfte opp å legge på fanget, den må bestemme seg for det selv, og stort sett tar den villig imot en invitasjon om å komme for å bli kjælt med. Fanget har alltid plass til mer enn én Sokoke, da Sokoke er en katt som er veldig glad for selskap av andre katter, og mange vil ikke trives som aleine katter.  Av personlig erfaring kan jeg si at 6 kattunger og 3 voksne hunnkatter ikke har noen problemer med å få plass på den samme sofaputa.

En sokoke er en sosial katt og liker å ha selskap av andre katter (helst andre sokoker). Sokoken er fremdeles en "katt rett fra jungelen" av utseende. De har sterke bånd til sine eiere, og de er like tamme som enhver annen katt. Sokoken forlanger ingen spesielle innretninger for å trives...men slår seg ned hvor hjem måtte være. Kattene elsker å ha det varmt, som de fleste andre katter. Men de kan godt klare seg i lavere temperatuer også, men da er faren til stede for at de utvikler en tykkere pels, noe som ikke er ønskelig i utstillingssammenheng.

Sokoke er en selvstendig og kjærlig katt og ikke en katt som sover hele dagen. Den vil følge deg rundt i huset og alltid være klar for et stryk over hode og rygg, men liker ikke å bli holdt igjen mot sin vilje. En sokoke vil med glede ligge på fanget ditt i timesvis hvis den selv bestemmer seg for det. Spesielt hvis det er litt kaldt da du er en ypperlig varmepute. Det kan læres fra svært ung alder at løfting ikke vil medføre noe forferdelig slik at katten også aksepterer dette som voksen, men det krever en innsats av oppdretteren. Sokoke er ikke en katt er ikke en du trener med å skrike og kjefte. Sokoken har et følsomt sinn og vill følge humøret til eieren. Den er selvstendig men liker å ha selskap av eieren sin og andre katter.

Du kan ha en samtale med en sokoke i ganske lang tid. Katten har en stemme som lett lar seg gjenkjenne og noen sier den har en stemme en siameser kan misunne! Og de fleste Sokoker liker å bruke stemmen sin ganske mye. ”Skjenneprekner” når man har vært i et annet rom eller vært borte en stund er ikke uvanlig. Og heller ikke ”komandoer” om mat, klapping eller hva katten ellers måtte ønske, men de er til vanlig ikke spesielt masete katter. Noen individer er ganske sky, spesielt ovenfor fremmende, men med tid og tålmodighet vil du få en katt som setter veldig stor pris på deg og utelukkende er ”din (families)” katt. De fleste sokoker er noe skeptisk til fremmede, men veldig kjælne ovenfor sine eiere.

Sokoker er også svært dyktige jegere. Jeg har hatt den fornøyelige glede av å se mine sokoker gå på jakt etter insekter hele sommeren. Sjelden bommer de på et mål og det hele blir gjort med en lynkjapp og målrettet bevegelse.  Er insektet utenfor rekkevidde så venter de til det kommer nærmere med å sette inn angrepet. Jaktprosessen er svært annerledes å se på en de andre kattene jeg har og har hatt som mye oftere ikke klarer å fange insektet og løper etter det i en vill jakt som ender i ingenting. Flygende bytte i form av insekter er favorittbytte til de fleste sokoker jeg har møtt. En god del sokoker vil også spise frukt og grønt som bananer, tomater, agurk og meloner.

Som tidligere nevnt er sokoker veldig glade for å ha selskap av andre sokoker. Har man 3 sokoker eller flere så vil man se at de danner en fin liten flokk. Der alle kattene har sin bestemte plass. De samarbeider også om oppgaver, for eksempel å fange den største øyenstikkeren.

På grunn av deres høye intelligens og store varsomhet er det nærmest umulig å få tak i en sokoke, gi den medisin, klippe klør eller noe annet den ikke vil. Selv om man har klosaksen på ryggen og later som ingenting så har de oppdaget dine intensjoner og alle sokokene er vekk. Også her samarbeider sokoke flokken om å advare de andre individene om den kommende faren. Med en iherdig og sta innsats lykkes det til slutt å gjøre det man skal. Selvsagt finnes det individer som ikke har noe imot for eksempel kloklipp, men da er det kanskje en dusj som  er lite ønskelig fra kattens ståsted. Kattene er selvsagt individuelle og noen er langt lettere å overtale enn andre.

Sokoke er en spennende, fascinerende, kjælen, vennlig, våken, stolt,

annerledes og herlig katt å dele hjem med.

Utseende

Siden rasen fortsatt er såpass liten vektlegges ikke utseende enormt mye når man skal avle på disse kattene. Men man gjør så godt man kan med de kattungene som blir født. Det er veldig viktig at en oppdretter vet hvordan en sokoke skal se ut, slik at det er de beste individene totaltsett (utseende, temperament og helse) som går videre i avl. Sokokens ideelle utseende bygger på det utseende de første sokokene hadde, og rasens standard er derfor en standar som skal bevare rasens oprinnelige utseende, og ikke en som skal endre på kattens utseende over tid slik det er med raser som utvikles etter å oppnå et ønsket mål.

De nye kenyanerene som har kommet til er enormt viktige ved at de bidrar med nytt blod, men de aller fleste har også et utseende som må jobbes med for å få det rette sokoke utseendet. Men de fleste av dem er overraskende flotte sokoker med tanke på at de er importert fra Kenya 10 år etter de forrige kattene kom derfra.

Hode, kropp og hale

En Sokoke skal ha et hode som er lite i forhold til kroppen, hodets form er som en avrundet kile sett forfra med høye og velmarkerte kinnbein. Værhårsputene skal være markerte men uten en pinch. Profilen er nesten rett og haken skal følge overkjeven. Det mest karakteristiske ved hodet til en sokoke er øynene og ørene. Øynene er store, uttrykksfulle og strålende. De er lett mandelformede og lett skråstilte i formen og de er plassert langt fra hverandre i hode. Dette gir en Sokoke et helt spesielt uttrykk som lett lar seg kjenne igjen. Ørene til en sokoke er store, men ikke ekstreme. De er brede i basen og ganske bredt satt på hodet. Gjerne med tufser på øretuppene. Til sammen med øynene gir ørene Sokoken et helt unikt utseende som skiller seg fra alle andre rasekatter.

Sokoken har en medium lang kropp som skal være muskuløs og nærmest hard å ta på. Det lille underhudsfettet og den tette pelsen nærmest uten underull bidrar til denne følelsen av en hard og muskuløs kropp. En sokoke er en sterk katt, men ser på ingen måte grov ut i hverken beinstamme eller kropp. Kroppen skal ikke være tubulær i formen, som på en orientaler. Bakbeina har en spesiell stilling, noe som gjør at katten nesten alltid ser ut som den er klar for en sprint.

Selv om halen til en katt ofte ikke blir viet så mye oppmerksomhet sammenlignet med de andre delene, er nettopp halen et annet veldig karakteristisk del av en Sokoke. En sokokes hale skal være tynn, avsmalende og ”hard”. Man kan lett kjenne alle knoklene i en korrekt sokoke hale. Den bæres høyt og rett opp i været. Den ser nærmest ut som en kvist.

Farge, mønster og pels

Sokoke katten er kun godkjent i en farge- og mønstervariant, african tabby. Dette mønstret ligner et ”litt annerledes” klassisk tabby mønster som mange huskatter og rasekatter har (genetisk er det samme mønster). Mønsteret er brunt til svart på en lysere brun eller gråbrun bakgrunn. Både bakgrunnen og mønsteret er ticket. Øynefargen varierer fra gul til gylden til grønn.   

Pelsen til en sokoke kjennes er glatt som silke når man stryker den med hårene. Hvis man stryker en sokoke mot hårene vil man derimot kjenne en markant motstand og at pelsen slettes ikke er så bløt som man først skulle tro. Noe annet som er spesielt med sokoken er at den har overhode ingen underull (eller svært lite). Den har også lite underhundsfett. Dette gjør at man veldig godt kjenner alle musklene (og skjellettet) til en sokoke når man tar i de. På grunn av den korte, tette pelsen uten underull og det lille fettlaget vil en sokoke lett fryse hvis temperaturen blir for lav. Dette er ingen utekatt!

Selv om sokoken er en utpreget varmeelskede katt så sier de gjerne ja takk til en løpegård slik at de kan komme ut i kontrollerte former. Gjerne en løpegård som er ganske stor slik at de får utfolde seg i sprint. Noe å klatre i er også verdsatt. Det aller viktigste er allikevel at de kan komme inn i varme når de synes det begynner å bli litt kaldt.

Snø sokoke

Bortsett fra den godkjente fargevarianten finnes det en fargevariant til av sokoken. Dette er en albinoform som er forårsaket av samme gen som gir siameseren deres farge. Katten har et beige/lysebrunt mønster på en hvit bakgrunn, og blå øyne. Mønsteret er african tabby også på disse kattene, men med andre farger og man kaller de snøsokoker. Snøsokokene er ikke godkjent som farge men siden populasjonen av sokoker er så liten er også disse en del av avlsprogrammet. Kun 1 snøsokoke hunn har noen sinne fått sokoke kattunger, og det er uvisst om det kommer til å  fødes flere katter av denne varianten.

Andre farger

Det har vist seg at de nye Kenyanerene har kommet med flere recessive fargegener. Minst 2 individer bærer på solid og har fått helt svarte kattunger, og minst 2 individer bærer på blått da de har fått en blå datter. Disse fargene, som med snø sokoken, er ikke godkjent og ikke farger man avler for å ha i rasen.

Vil du ha en Sokoke?

Sokoke er unike og spesielle katter å ha rundt seg. Dessverre er de ikke veldig mange eller veldig vanlige. Dette betyr at alle som vil ha en sokoke noen ganger må være tålmodig for at det skal bli født et kull med tilgjengelige kattunger.

Det er ofte lettere å få tak i en hannkatt dersom du utelukkende ønsker en kjælekatt, da de fleste oppdrettere prøver så langt det er mulig å plassere alle friske og sunne hunnkatter hos noen som kunne tenke seg å avle på disse. Men det kommer selvsagt an på hvor mange som blir født. Dersom det kommer mer enn to hunnkatter i et kull er sansynligheten stor for at det også kan bli kosekatter også av jentene.

Ønsker du å avle på Sokoke så er du veldig velkommen til det. Vi ønsker flere seriøse oppdrettere som vil drive avl på denne rasen og bidra til å gjøre den mer kjent slik at flere kan få glede av disse vakre og fascinerende kattene.

Kimburu ønsker både potensielle eiere av kosekatter og potensielle oppdrettere, eller folk som bare er nysgjerrige på rasen, høyst velkomne til å ta kontakt på email eller telefon. Jeg skal svare så godt jeg kan på alle spørsmål dere måtte ha.